FKT: Sats på klarspråk
8.1.2019
Det skrives for langt og for mye i norsk forvaltning. Også sekretariatene til landets kontrollutvalg kan skrive kortere og mer presist, sier Agnar Kaarbø.
Den erfarne språkspaltisen og kursholderen oppfordrer nå kontrollutvalgssekretariatene til å sette klarspråkarbeidet på dagsorden i det nye året. – Å arbeide med bedre språk gir mange gevinster. Den som skriver sakspapirene blir mer oppmerksom på hvordan opplysninger og fakta best skal struktureres for å få fram det som vesentlig. Politikerne får et bedre og mer presist grunnlag for å fatte beslutninger, sier Kaarbø.
Han har i språkspalten sin i Kommunal Rapport sett mange eksempler på kommunale sakspapirer som er for lange, for ustrukturerte og for uklare. – Lokalpolitikerne blir dynget ned med tekst, men uten at det gir god nok informasjonen. Her kan vi lære litt av hvordan regjeringen arbeider. Den behandler på sine ukentlige r-konferanser det vi må anta er noen av landets viktigste saker. Saksdokumentet er på to sider. Da kan også et kommunalt saksdokument skrives kortere, sier Kaarbø.
Han er glad for at klarspråkarbeidet nå har kommet høyere på dagsorden i kommuner og fylkeskommuner. – I tillegg til bedre beslutningsgrunnlag øker det rettssikkerheten at den skriftlige informasjonen er mer forståelige. I tillegg blir forvaltningen mer effektiv når saksbehandlerne vet hvordan et godt saksframlegg skrives. Kolleger og folkevalgte sparer også tid på å lese kortere og bedte tekster, påpeker Kaarbø.
Han har bakgrunn både som journalist og redaktør, blant annet i Kommunal Rapport, som kommunikasjonsdirektør i UDI og taleskriver i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. – Både i UDI og KMD arbeidet jeg mye med klarspråk. Erfaringen derfra og fra utallige språkkurs er at språkdiskusjoner engasjerer og at mange synes det er morsomt. I tillegg fører språkarbeidet ofte til at en organisasjon ser kritisk på egne arbeidsrutiner og hvorfor og hvordan ulike tekster skrives. Tilbakemeldingen fra kurset med kontrollutvalgssekretærene i Trøndelag i fjor høst bekreftet dette, sier Kaarbø.
Noen tror at klarspråkarbeidet tar mye tid og at det ikke kan prioriteres akkurat nå. Det er så mange andre oppgaver som er viktig. For det første kan språkarbeidet starte med små tiltak. For det andre produserer forvaltningen ulike tekster hele tiden. Å være opptatt av språk er å være opptatt av kjernevirksomheten, mener Kaarbø.