Det bør innføres egne regler for dispensasjoner i strandsonen, der det skilles mellom små og store tiltak, foreslår jurister i rapport for KS.

29.8 2023

Kommunenes praksis med å gi dispensasjoner fra bestemmelsene i plan- og bygningsloven varierer. Noen har lav terskel for å gi dispensasjon, og andre gir det uten å ha vurdert alle vilkårene i loven. Dette gir uheldig og lite forutsigbar praksis, både for kommunene og for den enkelte utbygger eller innbygger. På oppdrag fra KS har advokatfirmaet Holth og Winge vurdert: Hvilke svakheter finnes i lovverket og hvilke lovendringer kan bidra til å løse utfordringene.

Rapporten ble lagt fram under Arendalsuka.

I rapporten identifiseres føglende svakheter ved lovverket:

  • Bestemmelsen er uklar med hensyn til hvem som har ansvar for de ulike prosesskravene.
  • Bestemmelsen er uklar med hensyn til hva en søknad skal inneholde av informasjon. Kun krav om grunngitt søknad
  • Foreleggelsesplikten er omfattende
  • Bestemmelsen har ingen kobling til planendring som alternativ.
  • Bestemmelsen inneholder ingen forskriftshjemmel (sml. § 19-2 fjerde ledd og § 19-4 andre ledd).
  • Bestemmelsen er lik uansett hva det søkes dispensasjon fra

Det foreslås en tredeling av dispensasjonsbestemmelsen, knyttet til:

  1. Dispensasjon i strandsonen
  2. Dispensasjon i områder hvor utbygging i utgangspunktet er forbudt
  3. Dispensasjon i områder hvor utbygging i utgangspunktet er tillatt

Kilde: KS  https://www.ks.no/fagomrader/forskning-og-utvikling-fou/forskning-og-utvikling/kommunenes-dispensasjonspraksis-moter-loven-behovet/