Ytringsfrihet og varsling i kommunesektoren

KS skal revidere veilederen som skal støtte kommunene i arbeidet med ytringsfrihet og varsling. Denne rapporten som Fafo har utarbeidet på oppdrag fra KS inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget for den nye veilederen.

Det framgår av rapporten at de fleste opplever at det er stor takhøyde for å diskutere faglige spørsmål på jobben. Rundt syv av ti mener også det er akseptabelt at ledere og medarbeidere deltar i det offentlige ordskiftet.

Fafo har blant annet sett på følgende spørsmål:

• Hva preger ytringsbetingelsene i kommunesektoren? I hvilken grad blir de ansatte oppmuntret til eller begrenset i å bruke sin ytringsfrihet?
• Benyttes varslingsretten, og hvordan håndteres denne av kommunale og fylkeskommunale varslingsmottakere?
• Hva er utbredelsen av varslingsrutiner i kommunal sektor? Bidrar varslingsrutinene til at det blir enklere og tryggere å varsle? Er det sammenheng mellom varslingsrutiner og opplevde ytringsbetingelser?

Arbeidstakere i kommuner og fylkeskommuner vurderer sine ytringsbetingelser i det offentlige rom omtrent på samme måte som i privat sektor – og bedre enn i statlig sektor. Fylkeskommunale ansatte vurderer sine ytringsbetingelser i det offentlige rom som bedre enn de kommunale.

Undersøkelsen viser videre at toppledelsens holdning til åpenhet er avgjørende for å etablere gode ytringsbetingelser, noe som viser at det er viktig å fokusere på lederrollen.

Selv om det er stor takhøyde for å diskutere faglige spørsmål på jobben, svarer en drøy fjerdedel av de ansatte at de risikerer å bli møtt med uvilje fra leder dersom de kommer med kritiske synspunkter om forhold på jobben. Om lag halvparten av ledere og medarbeidere som svarte mener også at det er uakseptabelt å benytte media til å kritisere kommunen de jobber i. Rundt fire av ti mener at deres muligheter til å omtale alvorlige kritikkverdige forhold på arbeidsplassen offentlig begrenses av deres overordnede.

Arbeidstakere i kommuner og fylkeskommuner med varslingsrutiner vurderer ytringsbetingelsene som bedre enn de som svarer at de ikke har slike rutiner. I dag har åtte av ti kommuner og fylkeskommuner skriftlige rutiner for hvordan arbeidstakerne skal varsle. Ytterligere syv prosent svarer at rutiner er under utarbeidelse.

Rapporten viser også en klar sammenheng mellom det å ha varslingsrutiner og effekten av å varsle.

En ganske stor andel varslinger gjelder psykososiale arbeidsmiljøproblemer som i større grad kjennetegnes av subjektivitet og ulike oppfatninger. En stor andel svarer at leder har ansvaret for det kritikkverdige forholdet. Det viser seg at arbeidstakere med høyere utdannelse varsler mindre enn de med lavere utdannelse, og kvinner varsler mer enn menn.

Les rapporten mm. på nettsidene til KS »