Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning

Kontrollutvalgets plikt til å knytte kommentarer til kommunens årsregnskaper og årsberetninger før de behandles i kommunestyret, er fastsatt i Kommuneloven § 14-3 tredje ledd og i Forskrift om kontrollutvalg og revisjon § 3 andre ledd.

.Det er opp til utvalget selv å bestemme hva uttalelsen skal omhandle. De fleste kontrollutvalg tar opp forhold som revisor har tatt opp i sin revisjonsberetning.

Det er en positiv utvikling at flere kontrollutvalg også omtaler kommunens økonomiske stilling og økonomiske bærekraft KØB) over tid. FKTs formål med denne veilederen og forslag til mal, er nettopp at kommunestyret bør motta informasjon om at det er gjennomført uavhengig kontroll med at kravene til årsregnskap, årsberetning, økonomisk internkontroll og økonomiforvaltning samt KØB, er ivaretatt i henhold til lov, forskrift og egne bestemmelser. jf. koml. §§ 14-1,14-2 og 14-7.

Hvordan dette formålet kan struktureres og operasjonaliseres, er omtalt i kap. 6, 7 og 8 i veilederen.

Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om kommuneregnskapet alene er en tilstrekkelig kilde for vårt formål. Vi kan liste opp følgende begrensninger:

• Anordningsprinsippet i kommuneregnskapet gir ingen oversikt over påløpte forpliktelser
• Forsømt vedlikehold representerer en økonomisk forpliktelse, men det er ingen krav om å avsette for forsømt/påløpt vedlikehold, evt. nedskrive balanseverdier over drift
• Avskrivningstid på anskaffelser er lengre enn økonomisk levetid, noe som innebærer at «minsteavdrag» er for lavt og netto driftsresultat framstår bedre enn realiteten
• For skillet vedlikehold (drift) og investering, er regnskapsreglene ikke konsekvent og det er for enkelt å legge vedlikehold over i investeringsregnskapet for å unngå belastning på driftsregnskapet (dvs. pynte regnskap).
• Regnskapsreglene og regnskapspraksis innebærer at årsregnskapet ikke gir korrekt bilde av kommunens økonomiske stilling, og det foreligger ingen formaliserte konsekvenser av manglende etterlevelse

(Kilde: Brynjar Gilberg og Levi Gårseth-Nesbakk, «Kommunelovens krav til økonomisk bærekraft – hvordan ivaretar kommuneregnskapet en måling av økonomisk bærekraft?», Kommunal Økonomi mai 2020.)

Kontrollutvalget bør derfor bygge sin uttalelse på mer enn det som framgår av revisjonsberetningen og årsregnskapet. I tabellene i veilederens kap. 6,7 og 8 angis hvor informasjonen kan innhentes.

Vi tar sikte på at malen kan tas i bruk for uttalelsen til regnskapsåret 2020.  Høringsprosessen skal derfor ferdigstilles i styremøte 15. februar. Høringsfristen er satt til mandag 1. februar.

For de fleste sekretariat og kontrollutvalg er det svært knappe tidsfrister for arbeidet med kontrollutvalgets uttalelse fra revisjonsberetningen foreligger 15. april og til behandling av årsregnskapet i formannskap og kommunestyret. FKT vil derfor invitere til et høringsmøte på Teams torsdag 14. januar kl. 10.00-11.30 der arbeidsgruppens medlemmer gjennomgår veilederen og svarer på spørsmål om innhold og avgrensninger.

Vi har tro på at vi da har større muligheter for å nå ut med budskapet slik at vi kan få mange gode høringssvar.

I utgangspunktet viser veilederen eksempler på tall fra regnskapet for kommunekassen, jf. koml. § 14-6 a. Dette kan selvsagt tilpasses kommunens organisering i foretak og annen virksomhet som er en del av kommunen, jf. koml. § 14-6 b og c. Vi ønsker tilbakemeldinger på evt. bruk av regnskapstall fra «samlet regnskap», jf. koml. § 14-6 d.

Veilederen er skrevet på bokmål og malen på nynorsk. Det endelige dokumentet vil foreligge på begge målformer.

Arbeidsgruppen har bestått av:

• Einar Ulla, styremedlem og arbeidsgruppens leder
• Anne-Karin F Pettersen, generalsekretær
• Tor-Harald Hustad, kontrollsjef Møre og Romsdal fk.